søndag 22. juni 2008

Litt om meg

Føler for  å si litt om meg selv.
For det første.
Ikke noe problem for meg
å jobbe tre helger etter hverandre.
Har jo fri en del midt i uka da.
Trives så godt med å jobbe med
psykisk utviklingshemmede,
at jeg nesten ikke blir sliten av å være på jobb.



Merker det jo noen ganger.
Som når jeg en priode på ca14 dager jobbet 12 av de.
Men siden jeg jobber som vikar,
kan jeg plutselig få fri i 14 dager. 
Ikke ofte det skjer, men det hender.



Vil fortelle om årsaken til at jeg
jobber som vikar og ikke er fast ansatt.
I jan. 05 ble jeg, etter å ha gått med høyt
stoffskifte i mange år, operert.
De gikk inn å fjernet så mye de kunne
av skjoldbrukskjertlene.
Men de hadde vokst så mye at de hadde
innfiltrert en del nerver.
Bl a nerver til stemmebåndene.
Med det resultat at stemmebåndene mine ble lammet.
Jeg ble som et resultat av det,
stemmeløs i lang tid.
Kunne bare hviske.
Men lærte meg etter ei stund å snakke.
Etter ei stund viste det seg også at jeg fikk
problemer med å få inn nok luft siden stemmebåndene
ikke åpnet seg som de skulle.



Derfor måtte de fjerne litt av stemmebåndene
for at jeg skulle kunne puste.
Det gjorde igjen at jeg helt mistet stemmen.
Hvisket bare i ca et halvt år, igjen. 
Men så kom stemmen gradvis igjen.
For dere som har vært med meg ei stund så vet dere
at jeg er kristen, og tror på bønn.
Så jeg tror at Gud grep inn og ga meg litt stemme.
Men hvorfor jeg ikke ble helt helbredet,
det er et av de spørsmålene jeg skal ha svar
på når jeg en gang kommer til himmelen.
Jeg har bedre pust nå enn jeg hadde ei stund.
Men sliter fortsatt både med pust og stemme.
Det er en av årsakene til at jeg ikke har så lett for å
kommer meg ut på tur.
Men heim fra jobb er det bare nedover eller flatt,
så da går det bra.
Men med en gang jeg får litt motbakke er det vanskelig.



Så til arbeidssituasjonen.
Jeg har vært ansatt i kommunal barnehage i ca 20 år.
Men etter å ha vært sykemeldt i tre år
fikk jeg beskjed om å si opp da det ikke var
noe som tilsa at jeg kom til å kunne
komme tilbake til barnehagejobb igjen.
Til det har jeg for lite stemme og pust.
Barnehagejobb er slitsomt.
Men jeg hadde da startet som vikar der jeg er nå.
Og der trives jeg som sagt veldig godt.
Det er heller ikke mer slitsomt enn at jeg
kan klare det. Får også positive kommentarer
på jobben jeg gjør.

Jeg, og andre, tror jeg, ber fortsatt om
at stemmen og pusten skal bli helt bra.
Når det skjer vet bare Gud.



Men jeg vet og det, at uten dette
jeg har vært igjennom, hadde jeg vært en annen
person enn jeg er i dag.
Motgang utvikler oss.
Og som det står i bibelen.
Alt tjener den til det gode som elsker Gud.
Så jeg er så glad for å kunne jobbe at det
skal mange dager sammenhengende til
før jeg syns det blir for mye.
Og ja, jeg skal snart ha litt ferie.
Om tre uker begynner vi ferien med å
ha ei jente her på avlastning.
Gleder oss til det.
Siden ungene er blitt så store at de ikke vil være
med på gårdbesøk, lekeland ol kan
vi nå få lov til å gjøre det i ei uke.

Ha ei kjempeflott
uke alle sammen

Setter stor pris
på dere alle


Takk for alle koselige
kommentarer







13 kommentarer:

Kerstin sa...

Hei:=)

Jammen har du vært igjennom mye! ja motgang utvikler oss helt enig med deg der. Den kan gjøre oss sterke også:=)

Jeg beundrer deg som deler dette med oss bloggdamene. Men det gjør jo til at en blir litt mer kjent og vet at det finnes noen mennesker på godt og vondt bak alle disse flotte bloggene:=)
Så kjekt at du trives så godt på jobben. Og hyggelige tilbakemeldinger på jobb, hjemme eller ellers er verdigfullt. De gir oss det ekstra "give" til å fortsette å yte.

Ønsker deg en strålende fin søndag:=)
Klem

Nunne sa...

Heisann!
Joda.. jeg har ei storesøster. Igår spurte hun om hun kunne få låne brukernavn og passordet mitt for å titte innom mamma`s side(ettersom den er stengt). Så hun fikk jo selvsagt tilgang.. .men det jeg ikke visste var at hun skulle skrive inn et innlegg på MIN blogg-dedikert til HENNE SELV!! Den tullejenta...:) Men jo-vi har et veldig godt forhold. Kanskje noe tettere enn mange andre søsken.
I tillegg har jeg storebror Øyvind(som har barna Elin og Aslak), og to yngre søsken. Ole og Ingvild(hun har en gutt som heter Tobias).
Så sånn er det.......:)

Nunne sa...

Sukk.. Her gikk jeg inn på mammas data for å ta meg en bloggerunde.. og hun har visst nettopp vært her selv. Ser jo at jeg har skrevet med hennes "signatur". Men disse to hilningene på siden din er altså fra Vikveien. Nå ble det bare tull her...

sol&bolig sa...

Det er litt av ein historie du deler med oss. Eg syns det er kjempeflott at du på tross av dette jobber og liker det. Eg tror det er veldig viktig å ha noe å gjøre som er meningsfyllt det være seg jobb eller andre ting. Og hyggelige tilbakemeldinger er jo gull verdt. Ha ein fin søndag!

Miamor sa...

Hei Astrid! har skrevet en kommentar til deg, men den havnet visst på det forrige innlegget ditt!1 Se der... :)

Nunne sa...

Jeg skal lese dette innlegget senere i kveld, jeg ser at det er interessant...
Men jeg måtte bare forklare for deg hvordan det er med de tre jentene mine...Tove er eldst, Ellen nr. 2 og Ingvild nr.3. Den ELDSTE ville gjerne at den mellomste skulle skrive noe fint om ho, derfor gikk ho inn på sida hennes igår,og skrev et innlegg som det ser ut for at ELLEN har skrevet om Tove...men i sannhet er det TOVE som har skrevet dette! Uten at Ellen visste noe.. haha....
Tove er flink og snill, ikke det, m\og ho er veldig! Flink med gaver, men ho er ikke så veldig til å ta ungene og til å bake og hvertfall ikke vaske når ho kommer på besøk til Ellen...
Hvis du enda klarer å holde tråden, så skjønner du kanskje?
Måtte bare forklare deg!
Ses senere...

Stine ☆ sa...

Du har vært gjennom mye gitt... Godt at du har funnet en jobb som gir mening og som du trives så godt i.
Flott av deg å dele dette med oss. Jeg skal huske på deg og be for stemmen og pusten din.

Hvis du ikke får opp videoen på innlegget mitt, kan du klikke på navnet hans litt lenger opp. Der kan du høre flere av låtene hans.

Jeg er ikke så flink til å gå på konserter jeg heller egentlig. Selv om jeg bor rett ved Ravnedalen, og der har de masse konserter hele sommeren. Var på Bjørn Eidsvåg i fjor, og den har jeg lyst til å få med meg i år også.

Med så mye helgejobbing og lederansvar i menigheten skjønner jeg at det ikke er så lett å rekke alt man har lyst til.

Ha ei riktig flott uke!
Klem fra Stine

Gunhild, NO sa...

Så kjedelig med de puste- og stemmeproblemene. Håper det blir bedre etterhvert.
Jeg jobber også med utviklingshemmede. Og jeg har ei utviklingshemmet datter. Jeg drømte også ei gang om å være avlastningshjem, men nå er vi i den situasjonen at vi selv trenger avlastning...
Jeg tror også på bønn. Undere skjer. Men om en ikke blir frisk, så tror jeg at vi får den styrken vi trenger for å bære det som er vanskelig. "Som dine dager er, skal din styrke være"
Ønsker deg ei god uke!!

dorthe sa...

Ja det med sykdom kjenner jeg til. Er jo Omsorgsarbeider men jeg går nå og venter på midlertidig uføre trygd.. Det med sykdom kjenner jeg veldig godt til. Har en kronisk fysisk og psykisk sykdom og kan ikke regne med lønnet jobb foreløpig. Koselig å høre at du ellers har det bra og jeg vil ønske deg en riktig god ferie. Jeg har ferie nå og går bare å koser meg:) med diverse håndarbeid:)

Victoria sa...

så herlig å høre at gud gjør gode ting med livet ditt!:) jeg er så takknemlig for at vi bare kan be Gud om hjelp, også kan man få det! lever man nære Gud, skal han gi oss alt vi måtte trenge! DA ER LIVET HERLIG!!:D... Bønn er virkelig! og alt vi ikke vet svaret på her på jorden, får vi vite den dagen vi møter han selv!:)

En flott uke videre til deg!

klem..

Kjerstis Hjørne sa...

Så fint å bli bedre kjent meg deg. Jeg har en venninne som har hatt samme problem som deg, (men hun hadde kreft) Legene sa ho ikke fikk stemmen tilbake, men det gjorde hun! Ho er også kristen, så vi tror at bønn har hjelpet henne også. Det er bra vi har en Far som er glad i oss.

Ha en fin uke.

-Mitt lille rede- sa...

Heisann!
For en flott blogg du har, mange fine bilder! Du har jammen vært gjennom mye! Føler med deg! Og håper det bare vil gå bedre og bedre med deg framover. Jeg er helt enig med deg, at litt motgang gjør oss sterke. Det har ihvertfall lært meg å sette ekstra stor pris på gode dager :-)

Kjekt å se innom deg! ha en fin mandag!

-Klem fra Lene

Lille meg sa...

Å! Det er ikke så helt enkelt, dette. Men jeg synes du takler det veldig flott. Dette med stemmen, mener jeg...
Og dette med stoffskiftet er ingen spøk. Jeg har hatt lavt stoffskifte i nesten 20 år, men har også lært å leve med det. Men jeg er heller ikke av de som er mest plaget. Medisinen har hjulpet mye. Men jeg vet folk som etter mange år har problemer med å få regulert stoffskiftet, selv med medisiner.
Ønker deg alt godt, og synes du er flink!